Unge i dag er noen racere på tastaturet. Vi skriver som vi aldri har gjort annet. Før ble nordmenn født med ski på beina. I dag blir de født med en mobil i handa, eller en laptop i fanget. Vi taster nesten fingeravtrykkene av oss her vi sitter. Mange mener at unge mennesker sitter altfor mye foran dataskjermen, eller taster unødvendig mye (og høyt) på mobilen. "Mange" er som oftest født før 1970. Men, for å bite meg selv i tunga og sparke meg i leggen, så ligger det egentlig noe i det de sier. Sånn helt egentlig. Vi bruker mye tid på tasting. Jeg innrømmer det. Spørsmålet er bare: er det dumt? Voksne har i lang tid klaget over at dagens, gårsdagens og forgårsdagens ungdom ikke skriver verken bra eller mye lenger. Har de egentlig peiling? Ungdommen i gata produserer et heidundrende antall ord hver eneste dag, oftest i form av tekstmeldinger og direktemeldinger på MSN. Vi skriver hele tiden! Vi skriver når vi våkner, vi skriver når vi sitter på do, vi skriver på bussen, vi skriver i timene på skolen, vi skriver i pausene på skolen, vi skriver mens vi spiser. Vi skriver hele forbaskede tiden.
La oss si at det i gjennomsnitt er 160 tegn i en tekstmelding. En gjennomsnittlig sms-samtale utgjør 14 meldinger. Det er 7 fra hver part. For å blande inn litt matematikk, som "mange" også mener ungdom ikke lenger bryr seg om, så kan vi la antall meldinger per part være X, og antall tegn være Y. 7X * 160Y = 1120. Si at en gjennomsnittlig ungdom bruker to minutter på å skrive en 160-tegn lang tekstmelding, og tre minutter på å motta en tekstmelding fra den andre parten. La Z være tid. 7X * 5Z = 35. Altså, en gjennomsnittlig ungdom kan produsere 1120 tegn på ca. 35 minutter. Er det så forferdelig galt da? Det er klart, innholdet i den teksten kan det sies noe på. Det er mye "Ok :) Jaa. Hehe, ja, jo. Men hehe, likevel da. Heh :b Haha, han sa det ja. Hihi :-))))))))", men hva gjør nå egentlig det? En mann kan løpe som en skutt ku på 60-meteren, og uansett vinne. Det legges ikke vekt på hvordan han sprang, men hvor fort. La det gjelde for å skrive tekstmeldinger også. Rett skal være rett.
Hvis ikke blir det feil.
Når det kommer til språket vi bruker når vi skriver er det ikke å gjemme ved siden av et bord eller på tvers av ei seng at vi nordmenn generelt bruker mye dialekt når vi skriver. Dette relativt uavhengig hvor vi kommer fra. En bergenser bruker sin dialekt når han skriver en sms, og to finnmarkinger taster til hverandre på msn ? på finnmarksdialekt. Vi som er ungdommer skriver på dialekt både med ungdom som snakker samme dialekt som oss selv, eller med ungdom med en helt annen dialekt. Begge slår ut med fordeler. Vi lærer å kjenne andres dialekter bedre, i tillegg til at vi utvider vårt eget lokale vokabular. Ved at alle bruker dialektene sine forhindrer vi at de dør ut. Det er nemlig noe som mange er bekymret for at vil skje i fremtiden. "Mange" er fortsatt født før 1970, og er ofte språkforsker, nasjonalromantiker eller kritisk til innvandrere. Noen ganger en salig blanding.
Det som ikke umulig kanskje muligens er litt dumt med den høye og gradvis økende bruken av dialekt er at vi begynner å blande inn dialektsord når vi skriver i ett av skriftspråkene. Kanskje føles det som at det er nok med en liten "d" der det skulle ha stått "det", og det hopper inn en "kossn" der det skulle ha stått "korleis". Men hva gjør det egentlig? Vi gjør oss forstått uansett, vi nordmenn. Såpass bra språk- og dialektforståelse har vi da jammen meg. Og så lenge innholdet er bra, spiller det vel ingen rolle om det popper inn noen få krydderord. I enkelte tilfeller kan det kanskje bli et helt, stort ordsirkus! Det er ikke mange språk som kan skryte på seg å ha den muligheten, "bættere"!
Men det finnes unntak ved alt. Dette ordsirkuset bør ikke omhandle skikkelig interne dialektsord fra området rundt Toten og alle dalene rundt omkring der... De er jo nesten på grensen til ikke å ligne på norsk.
Barn helt ned i femårsalderen har mobiler i dag. Dette har blitt noe vanlig oppigjennom årene. Dersom søsteren min hadde tenkt seg ned til stranda for å bade, så hadde jeg syntes det hadde vært fint hvis hun hadde hatt med seg en mobiltelefon. På den måten hadde det jo vært enklere å ha fått kontakt med henne, og avtalt når hun ville hentes. Hun kunne bare ha sendt en sms! I stedet må vi bare ta en vill sjanse, og satse på at når vi kommer med bilen, så er hun klar for å dra hjem.
Det at barn får mobiler av foreldrene sine i en så ung alder er på mange flere måter positivt. Tenk deg at du har en sønn. Denne sønnen har en kompis som bor et stykke unna, si en halv kilometer. Hvis din sønn hadde hatt en mobiltelefon, og kompisen hans en, så kunne de ha tekstet med hverandre for å avtale besøk og overnatting og slikt.
"Hei kan æ kom te dæ"
"Nei æ e på besøk te tante men du kan kom i måra"
"Ok"
Hvis disse to guttene ikke hadde hatt mobiltelefoner hadde den ene mest sannsynlig bare måttet tatt en råsjans, kledd på seg og tatt beina fatt. I dette tilfellet hadde jo det vært totalt unødvendig, i og med at den andre gutten ikke engang var hjemme. Da hadde gutten måttet ha gått hjem igjen, uten å ha hatt noe som helst utbytte av den tiden han brukte på å gå frem og tilbake mellom husene. Kanskje regnet det også, så han ble våt. Kanskje snødde det, og han begynte å fryse. I begge tilfeller hadde skittentøyskurven på vaskerommet blitt fylt opp; ergo får moren mer å gjøre.
Nei, uansett hvordan du snur og vender på det er det bra for unge å ha mobiltelefoner.
Det at hver enkelt elev i den videregående skolen nå har fått sin egen bærbare PC er et tegn på utvikling. En bra utvikling. Over tusenogførti dører ble åpnet ved det nye Kunnskapsløftet, både for elever og for lærere. Ikke trenger ungdommer(-s foreldre) å bruke kjempemasse penger på pennalinnhold og skrivebøker lenger. Ikke trenger man alt styret med notatark til prøver. Ikke trenger man å slite og plages med å holde orden i alt papirdritt og rot, noe som i flere år har vist seg å være plent umulig for en og enhver.
Lærere trenger ikke å bruke tusenvis av timer hver uke på å tolke elevenes personlige skrift. De trenger ikke å sitte fortvilet ved pulten sin, og prøve å vaske bort syltetøyflekker av arket uten å ødelegge det. Dette har de slitt med før, de stakkars lærerne. Det har aldri vært måte på hvor mye tid de har måttet bruke på å rette håndskrevne hjemmestiler. Mange har mistet hobbyer, noen har fått ekteskapet ødelagt som en følge av dette, og en del har til og med møtt veggen i kampen mot uforståelig løkkeskrift.
I klasserommet er dette også en stor fordel. Ikke trenger man å plages med lyder som når notatark rives ut av permen. Elevene får ikke lenger konsentrasjonen sin knust av pennaler som detter i gulvet, og tilfeller av at elever vandrer rundt i klasserommet på leting etter en blyantspisser skjer heller sjeldent. Vi noterer på PC-ene i ro og mak, uten å lage en eneste lyd. Det er klart; vi har en utfordring i det å ha ansvar for egen læring, men den utfordringen tar vi på strak tarm!
Bloggsamfunnet er det nye i dagens samfunn. Ho hei, så populært det er blitt! Enhver jente med respekt for seg selv, Gina Tricot og en caffe chocolat har blogg.
www.lillemaddepadde.blogg.no, www.soetekristina.blogspot.com og www.shoppingjenta.com er tre av titusener unge jenter som hver dag oppdaterer bloggene sine om hvor travelt de har det, hvor utbrente de er, hvor søt kjæresten var på bursdagene deres og hvor mye penger de brukte på én shoppingrunde. Og hvor flott er ikke det? I stedet for å bruke kjempemasse tid på skolen til å snakke om hva hver enkelt bestevenninne (for man har selvfølgelig mange) gjorde etter skolen i går, så kan man bare lese bloggene deres jevnlig. Vi trenger nesten ikke snakke om annet enn skolearbeid når vi møtes, om det så er i klasserommet, i gangene eller i kantina. Lærerne klager jo stadig over for mye bråk, for mye knising og for mye hvisking og tisking mens det undervises.
Dette er et utdrag fra et innlegg på en blogg jeg leser jevnlig. 14 år gamle Line Jeanette forteller resten av Norge hva hun har gjort i løpet av dagen, ved å blogge om det.
"I dag har jeg vert til tannlegen og det var skikkelig skummelt assa. Herreguud jeg trodde han skulle rive ut hele kjeften min!!! :O:O:O Omg jeg ble skikkelig redd lissom. Ellers fikk jeg Lacoste parfyme i kalender gave og den lukta skikkelig mega godt. :- )))))) Takk mamma du er best ass! :DD
På skolen i dag hadde vi forresten heldags i nynorsk. Jeg skjønner ikke hvorfor vi må skrive nynorsk!!!!!! ; - o Hva er vitsen lissåm!? En gammel fyr som bare dreiv og gikk rundt i byer og samlet ord og sånn, for å lage et nytt språk? Vi hadde jo et språk fra førav!!! Snakk om å ha fritids?a!!! :@:@
Men nå roper stefaren min, vi skal spise hans spesielle pizza til middag skjønner dere. Hihih. Vi blogges seinere?a! : - p
Kisses!"
Hvis jeg hadde vært bestevenninnen til Line Jeanette, hadde jeg ikke trengt å spørre henne hva hun spiste til middag i går da jeg møtte henne på skolen. Jeg hadde jo visst at hun spiste hjemmelaget pizza, laget av stefaren hennes. Og forrige måned postet hun oppskriften på denne vidunderlige pizzaen i et eget innlegg på bloggen sin. Dermed hadde jeg ikke lurt på hva som var så spesielt med den ? jeg hadde visst at han bruker finhakkede mandler i deigen, og kardemomme i pizzasausen.
Er ikke dette flott? Tenk så mye tid jeg hadde spart ved å lese Lines blogg. Hadde vi alle vært nødt til å gå rundt, uvitende om alt og intet, og derfor måttet ha spurt om det, hadde vi endt opp som en gjeng med en dundrende hodepine grunnet konstant kakling. Vi hadde i tidlig alder begynt å slite med spiserør av sandpapir. Bare se og hør på gamle mennesker i dag. Stemmene deres er skikkelig tørre og hese, som mest sannsynlig skyldes at de har snakket for mye i sine yngre dager. Enten det, eller at de har spist gammel, bedervet mat. Det gjorde de visst ofte før.
Det at det kanskje florerer en smule med skrivefeil, og at det titt og stadig dukker opp små anelser av dårlig norsk på internettet vil jeg ikke se på som noen stor sak. Se det fra den andre siden! Jenter og gutter skynder seg hjem fra skolen for å skrive, skrive, skrive! Det er klart de har det travelt. Slike små ordfeil kommer selvfølgelig av at ungdommen blir så ivrige når de skal bruke språket sitt for å skape tekster. De har rett og slett ikke tid til å lese korrektur! Det syns jeg heller er et godt tegn, jeg. Vi bruker nettsamfunn som Facebook og Nettby til å kommunisere med andre ungdommer, og ved dette utvider vi bekjentskapskretsen vår. Ved skriving får vi nye venner. Internett er et hav fylt med hundretusenmillioner småfisk, som alle svømmer rundt, krasjer inni hverandre. "Hei. Skjer'a?" kan en av de komme til å si til en annen, og "VIPS!" så har du begynnelsen på et nytt og godt vennskap. Og i og med at dette vennskapet mest sannsynlig blir å holde seg over internett og sms, er sjansene store for at intriger, konflikter, krangling og kjefting forblir utenfor.
"Hey! Kan jeg komme en tur, eller?"
"Nei, ikke akkurat. Mamma driver og kjefter og smeller og sånt, lissom."
"Skjønner. I morgen da? Jeg kan ta med brownies :D"
"Herlig! Høres bra ut. Gleder meg! Forresten, har du gjort historieleksa?"
"Mhm!:-) Han ble født i 1573, du finner?e på wiki."
"Herlig! Men mamma dreper meg snart. Snakkes i morgen?"
"Japp! Sendte deg nettopp en mail med kjøreruta til festen på lørdag. Randi fikser retur. Men jo, vi snakkes i morgen. Lykke til med mora di :D"
"Thnx. XOXO"
...
Mye informasjon på knappe tjue minutter det der. Ikke kom her og si at ungdom ikke skriver, sier jeg bare. Makan.
XOXO
